PILS – Parkveien Idrettslag & Sport

PILS – Sandvika2 3-6 (2-1, 1-3, 0-2)

Vår beste venn. Innimellom.

Ja, du leste riktig! Vi, som har som vane å trenge en hel omgang på å skjønne at det er kamp, klinte til fra start og ikke bare unngikk drøssevis av billige mål til å begynne med, men vi tok til og med ledelsen og holdt den ut omgangen! Hørt på benken etter 3 minutters spill: “Shit ass! Vi har ikke sluppet inn noe enda!” Vi har aldri fremstått bedre organisert, posisjoneringen satt som hånd i hanske. Defensiven fungerte veldig godt. Vi klinte til i duellene, vi hadde opptil flere fine gjenvinninger, og vi klarte å følge det vi var enige om før kampen – Sandvika skulle ikke få slippe til med skuddsiden. Og de gangene de slapp til på skudd viste Wildthing at han ikke hadde vært på fylla dagen før. Han plukket skuddene som om han aldri har gjort noe annet før.

I pausen mellom omgangene begynte en uvant tanke å bre seg i hodene på PILS-spillerne: Vi kan faktisk vinne. Hvordan skal dette feires? Rekker jeg polet før det stenger for å få kjøpt sjampis? Og denne nye situasjonen taklet vi ikke helt, så da Sandvika økte presset falt vi lenger tilbake på banen og klarte ikke helt å opprettholde intensiteten slik at vi slipper inn et par billige mål.  På tross av at det defensive spillet fremdeles sitter bedre enn noen gang tidligere. Forover derimot, sliter vi fremdeles med en noe panisk angrepsavvikling og har dårlig uttelling på forsøkene.

I tredje omgang får vi justert oss inn igjen, men i  denne perioden blir vi rett og slett tatt på kondisen. Minus og pluss er minus, eller sagt på en annen måte: ti år i horisontalen på sofaen kontra to måneders innebandytrening gjør at vi fremdeles har litt å gå på kondismessig. Og Sandvikas spiller nummer 44 løp oss fullstendig i senk. Han løp tre ganger så langt som hele PILS til sammen, og allikevel hadde han masser av krefter igjen. Slike roboter burde ikke få slippe til på dette lave nivået! Selve spillet vårt i omgangen holder høy kvalitet til oss å være, men de manglende kreftene gjør at vi ikke makter å sette inn noen sluttspurt. Spenningen uteblir.

Vår man of the match ble Wildthing. Sluttresultatet hadde sett ganske mye styggere ut om du hadde vært på fylla på fredag, så takk for at du klarte å holde deg! Litt cred gis også til #6 valv.piti for herlig ofring i duellene. Tipper kroppen din hadde mange fine ballmerker på søndag i forhold til alle blokkene du gikk i.

Målene våre ble scoret av Harboe, Hanse og Enno. Hanses mål ble assistert av Onkel d (i følge dommerkortet altså – i virkeligheten var det vel Harboe). De to andre var uassisterte.

Vårt herlige forsvarsspill med påfølgende lite minus i målprotokollen har nå ført oss opp fra åttende til sjetteplass i serien! En liten takk til Bjølsen for totalkollaps mot Sverige Lyn2 også da!