Sandvika2 – PILS 11-1 (2-0, 6-1, 3-0)
Parkett var ikke noe for oss
Sandvika2 fryktet at vi hadde tatt noen kvantesprang oppover ferdighetsskalaen og turte ikke annet enn å møte oss med et rent førstelag. Det er hyggelig å være i en såpass utfordrerposisjon at vi faktisk er fryktet, men som resultatet viser smurte vi oss litt bort.
Det ble et brutalt møte med bakgårdsinnebandyen for de fleste da vi entret den sagnomsuste Grilltønna på gangsterstedet Rykkinn. Her var det ikke en gang tribuner, og sekreteriatet var til og med på samme side som innbytterbenkene.
Men det verste var underlaget. Hard og glatt parkett hadde vi aldri spilt på før – og det skal vi heldigvis ikke gjøre så ofte heller. Umulig å vite hva man skal smøre med.
Vi gidder ikke dvele alt for lenge ved kampen siden den uansett snart strykes fra den store sammenhengen. Vi bommet altså litt på smøringen i andreperiode, men alt i alt gjorde vi en ok kamp mot mye bedre motstand i totredeler av kampen på en dag hvor flertallet av PILS’erne absolutt ikke hadde dagen – og det er dette vi tar med oss videre til søndagens kamp mot Sverige Lyn2.
11-1 er nemlig ikke verre enn at det er dét som er styrkeforholdet mellom Sandvika1 og oss pr i dag. Med et par treninger til på baken får vi litt bedre ballkontroll og kan utfordre dem litt mer.
Nesten hele laget var greit under pari, men om noe skal trekkes frem er det løpene til Snoken.
Vårt eneste mål ble scoret av Enno (Snok).
Takk til fansen som hadde tatt turen utenfor allfarvei. Vi gleder oss til å kunne tilby dere ordentlige fasiliteter igjen på søndag!
PS! Nr 44 spilte for Sandvika. Og han løp oss fullstendig i senk denne gangen også. At den gutten satser på 3. div fotball i stedet for å satse ordentlig på innebandy er komplett uforståelig, men han om det. Vi er uansett ferdig med han for i år.
