Vålerenga 2 – PILS 10-3 (1-0, 5-3, 4-0)
Snipp, snapp, snute – så var PILS ute. Det ble exit i første runde av Regionscupen denne sesongen også. Men i forhold til målsetningen om å slippe inn færre enn 20 mål klarte vi oss meget bra. Og vi fikk til og med oppleve sympatiske Vålerenga-folk. Med ett unntak.
Siden det tidligere i helgen var blitt vedtatt at vi ikke skulle barbere oss før vi var ute av cupen var det en skjeggete gjeng som møtte i Jordalhallen grytidlig søndag morgen.
Kampen begynte relativt rolig, og selv om Vålerenga var meget ballsikre (de misset vel ikke en eneste pasning i hele kampen) var det en kombinasjon av slurvete avslutninger og en ordentlig opplagt Wildthing i mål som gjorde at det kun skilte ett mål til pause. Vi var på en og annen visitt på deres banehalvdel i løpet av omgangen, men det var tydelig at et par måneders spillefri og fyllefester hadde gjort oss ganske rustne. De få avslutningene vi hadde var nemlig relativt ufarlige. Det var for øvrig stor underholdningsverdi i å stifte kjennskap til Vålerengas #19 (merkelig nok ikke #24). Lagets eneste teen – en skikkelig volla schpaa spirrevipp som måtte kompensere for sin egen fjortis-usikkerhet med å være max kødd.
Men oppildnet av at vi bare lå under med ett mål gikk vi på med ny giv i andre omgang. På stillingen 2-0 smalt Lommereven et knallhardt skudd i tverrligger og ned inne i målet, men ballen spratt ut igjen og dommeren underkjente målet da han ikke så noe. Da dro faktisk Vålerengas kaptein fair-play på sitt beste, og sa i fra til dommeren at det var scoring og den ble godkjent. Nevnte #19 derimot var selvsagt uenig med alt og alle og måtte med makt fra egne lagkamerater plasseres på benken for nedkjøling da han var i ferd med å “snakke” (vanskelig å kalle oppgulp for snakk egentlig…) på seg både det ene og det andre. I Løpet av omgangen klarte vi etter hvert også både å vippe han over vantet og å få en 2-minutter på han. Han ble ikke mer sjarmerende av det akkurat. Lommis puttet to mål til og vi følte fremdeles at vi hadde grei heng i kampen.
Tredje omgang skulle derimot vise ganske tydelig at det var to divisjoner i forskjell mellom lagene og de malte oss i stykker. Vi hadde en og annen sjanse, men det ble utover omgangen soleklart at PILS ikke kom til å stå for noen cupbombe. Så i dag er det en gjeng glattbarberte PILS-gutter som møter på jobb.
Vi har trukket frem Vålerengas negative spiller, så da er det vel på sin plass å trekke frem PILS’ positive spillere også. HM gjorde en kjempegod kamp på ny backposisjon, mens Wildthing så ut som om han hadde vært på litt flere treninger enn det han faktisk har.



Ikke glem serieskjegget!
Skummelt! Hvis vi ikke skal shave oss før vi vinner en seriekamp kommer alle til å tro at vi har joinet Taliban.
Artig å varme opp til denne vif-cd’en på anlegget med vålerenga kjærke som det desiderte høydepunktet. Både harry og folkelig på samme tid. Følte jeg var på fæst med Charter-Svein. Jeg ble faktisk pinlig berørt på deres vegne.
Deres kaptein skal ha kred for at han sa i fra til dommeren om det første målet. Det hadde jeg aldri ventet.
Ikke tenk på det. Blir seier i åpningskampen mot Nannestad
I utgangspunktet er jeg for musikk både under oppvarming og underveis i kampen ved scoringer og slikt. Men hjelpe meg! Disse vif-sangene er så harry at jeg blir kvalm. Jeg trodde det var fordi jeg var fyllesyk, men skjønte fort at det var noe mer enn det.
De spilte jo Sweet Caroline-låta da..
Ja, det fikk jeg med meg! Men det var for sent til at det hjalp.