Nannestad2 – PILS 3-18 (1-5, 2-6, 0-7)
Det er gull alt som glimrer
Lørdag 25. september 2010 kommer for alltid til å stå skrevet i historiebøkene med samme farge som vi har på navnene og numrene på ryggen på den nye drakten – GULL! Vi tok vår aller første seier i en seriekamp noensinne! Og det var ikke måte på hvor gode vi var! 18-3, bønder! Vi sier bare 18-3!!
Siste trening før kampen bar overhodet ikke bud om at denne sensasjonen lå i luften. Tvert i mot! Men heldigvis er kampbildet totalt forskjellig fra når man spiller mot hverandre på trening og når man spiller mot motstandere som ikke kjenner en!
Noen meget optimistiske PILS-spillere begynte å hviske litt om enkel motstand under oppvarmingen da vi så at flere av spillerne på motstanderlaget sannsynligvis ikke var gamle nok til å kjøpe øl, og at de ble så satt ut av at vi har en pub som sponsor at de rett og slett droppet oppvarmingen. Men andre igjen husket greit serieavslutningen forrige sesong mot Tunet 3′s fjortisser som løp oss fullstendig i senk og vant sjansestatistikken 124-1 og kampen 12-0. “Man skal ikke skue hunden på hårene” heter et gammelt ordtak som er på vei ut av det norske språk.
Og tror du ikke at vi startet som vi alltid gjør? En av Nannestads spillere var litt av en luring og hadde som spesialitet at han spilte med motsatt fatning av det han egentlig skulle hatt på kølla, slik at han kunne komme med et fancy (?) backhandskudd med ryggen mot mål. 1-0 og PILS på etterskudd fra start som vanlig. Heldigvis tok det ikke lange stunden før vi utlignet og det ble også ganske snart både 1-2 og 1-3. Vi har jo ledet før og kollapset, så det var fremdeles ingen som hadde følelsen av hvilken vei det egentlig bar. Men vi spilte med stadig større selvtillit utover i omgangen og vi opplevde noe vi nesten aldri har opplevd før – vi spilte etablert angrep. Backene ble med opp og ballen gikk perfekt fra mann til mann. Borte var også nesehornangrepene (løp rett frem med ballen til du detter over vantet) og vi klarte å spille ballen bakover på banen da det var behov for det. Vi rullet opp det ene fine angrepet etter det andre, og vi møtte Nannestad i fornuftig høyde på deres halvdel uten å selge oss. Da omgangen var over stod det 1-5 og alle spillere, og fansen som hadde tatt turen, ante at det lå en liten sensasjon i luften. Firemålsledelse har vi aldri hatt før, og det burde vel være mulig å unngå at man roter bort?
Hanse, som pga skade kun var coach, manet oss i garderoben til å fortsette videre i samme spor for vi hadde faktisk aldri spilt så bra før. Man kunne se på hele ansiktet hans at han angret greit på at han hadde ofret helsen i en ubetydelig bedriftskamp slik at han måtte stå over dette oppgjøret.
Men vi omsatte i hvert fall ordene hans til handling, og merkelig nok fortsatte Nannestad med sitt høye press som gjorde at vi gang etter gang kom på fine overganger. Smakk-smakk og klikk-klakk – selv om Nannestad doblet antall scorede mål i omgangen spilte vi med stadig større pondus og puttet tre ganger så mange som dem i omgangen, og det stod 3-11 til andre pause og ingen var lenger i tvil om hvor poengene kom til å havne. Nannestads coach trøstet sine spillere med følgene velvalgte ord: “Det er bra vi møter et av de beste lagene i avdelingen så tidlig, sånn at vi får en liten smak på hvor høyt nivået kan være.” Jadda! De skulle bare visst!
Siste omgang ble en ren parademarsj og samtidig som Wildthing lukket buret helt fortsatte kremangrepsspillet vårt i andre enden av banen. Syv mål måtte den stakkars keeperen til Nannestad plukke ut av buret før kampen endelig ble avlåst. Endelig for dem – vi skulle nemlig gjerne sett at det var to omganger til, for så moro har vi aldri hatt det i PILS-drakten før.
For de som nå leser dette og savner beskrivelsen av hvert eneste mål og hvert eneste angrep må det bare innrømmes at det ble en sinnsyk rus å være på banen etter hvert slik at alt ble ganske blury da kampen var over. Og det ble ikke bedre av at det ble en grei feiring utover kvelden også. Men mange av scoringene våre var resultat av noen ordentlig lekre angrep. Og legg merke til følgende funfacts:
- Første kamp denne sesongen har allerede gitt oss over halvparten av antall scorede mål vi hadde hele sesongen i fjor (31 ble det da)
- Vi har aldri scoret mer enn 7 mål i én og samme kamp før
- Vi har aldri sluppet inn så få mål i en offisiell kamp før (5 er det minste tidligere)
- Og ikke minst, vi har aldri toppet tabellen før!
Tabelltopp gjør jo noe med folk, og allerede nå snakkes det selvsagt om opprykk i PILS-miljøet. Det skal ikke stikkes under en stol at Nannestad 2 sannsynligvis ikke er den tøffeste motstanden vi kommer til å møte i løpet av sesongen (selv om det kan se slik ut på coach’s alltid like treffsikre tabelltips).
Men med utviklingen vi har hatt, og ikke minst med forsterkningene på laget, skal vi klare å bite greit fra oss i alle kampene. Det viser jo også listen over alle de forskjellige poengplukkerne i kampen.
Det er vanskelig å trekke frem noen som utmerket seg helt eksepsjonelt siden hele laget var fantastiske, men Bog hadde en vanvittig bra innsats. Maken til kondis! Og så er det jo selvsagt vanskelig å komme utenom Lommereven som scorer hele åtte mål og var til konstant frustrasjon for Nannestad. Morsomt var det også med Belmonte som scoret først selvmål og så rettet han det opp igjen med å putte sine to aller første seriemål riktig vei. Kinders suser av et frislag fra midtbanen og rett opp i vinkelen er nok kampens øyeblikk. Herlig var det også med TuTu Pratto som flyr helt fra London for å bevise at han er innebandyens svar på håndballspilleren Frank Løke – og klarte det!
Neste match er lørdag 9. oktober kl 15 i Høyenhallen! Forhåpentligvis blir kick-off’en senere på kvelden enda en seiersfest!
